Kildekritikk som beredskap

I en skoleoppgave om vær, natur eller lokalmiljø kan elevene møte flere ulike kilder. En fagtekst forklarer hvordan flom oppstår. Et kart viser hvilke områder som kan være utsatt. En nyhetssak forteller om en hendelse, mens et innlegg i sosiale medier viser hvordan noen opplevde den. Alt kan være relevant, men kildene svarer ikke på det samme. Å finne informasjon er derfor bare en del av arbeidet. Elevene må også undersøke hva slags informasjon de har funnet, og hva den kan brukes til.

Kilder må vurderes ut fra spørsmålet

Dette er en viktig del av kildekritikken. En kilde er ikke god eller dårlig i alle sammenhenger. Et intervju kan gi innsikt i en persons erfaringer, men sier ikke nødvendigvis noe om hvor vanlig erfaringen er. En lærebok kan gi oversikt over et tema, men er ikke alltid den beste kilden når elevene undersøker hva som har skjedd på et bestemt sted. Et bilde kan dokumentere noe som var synlig da bildet ble tatt, men forteller ikke av seg selv når det ble tatt eller hva som skjedde før og etter.

I undervisningen kan slike forskjeller bli synlige gjennom vanlige fagoppgaver. Klassen kan sammenligne to framstillinger av samme tema, undersøke hvor en opplysning først ble publisert eller se etter hva en tekst bygger på. Læreren kan stille spørsmål som hjelper elevene videre: Hvem har laget dette? Når ble det publisert? Hvilke opplysninger får vi, og hva mangler? Er det mulig å finne en annen kilde som undersøker saken på egen hånd?

Målet er ikke at elevene skal bli mistenksomme overfor alt de leser. Det er heller ikke nok å telle hvor mange steder en påstand dukker opp. Flere nettsider kan gjengi den samme opplysningen fra én og samme kilde. Da ser det kanskje ut som flere bekrefter den, selv om opplysningen bare har ett utgangspunkt. Elevene trenger erfaring med å følge informasjonen tilbake og se om kildene faktisk gir uavhengig støtte.

Erfaring fra skolehverdagen gir et grunnlag

Slik forståelse bygges gradvis. Elevene trenger å få bruke kilder, snakke om dem og gjøre nye vurderinger når de møter andre spørsmål. I norsk kan klassen undersøke hvordan ordvalg påvirker en framstilling. I samfunnsfag kan elevene se på hvem som får komme til orde. I naturfag kan de vurdere om dokumentasjonen støtter forklaringen som blir gitt. Arbeidet blir mest meningsfullt når kildekritikken henger sammen med det faglige spørsmålet, i stedet for å bli en sjekkliste elevene fyller ut uavhengig av innholdet.

Dette gir også rom for at elevene kan være uenige. To kilder kan være troverdige på ulike måter, eller gi ulike deler av et bilde. En avsender kan ha god kunnskap om temaet, men samtidig ønske å påvirke hvordan leseren vurderer saken. Slike forhold gjør ikke automatisk informasjonen verdiløs. De gir grunn til å undersøke nærmere hva kilden kan fortelle, og hvilke begrensninger den har.

Når mange opplysninger kommer samtidig

I en krise kan mennesker få informasjon fra flere hold på kort tid. Varsler, nyhetssaker, beskjeder fra skolen eller kommunen og innlegg fra personer i området kan handle om den samme hendelsen, men ha ulike formål og ulike grader av nærhet til saken. Et generelt varsel kan si noe om fare i et større område. En lokal beskjed kan gi praktisk informasjon for dem som bor eller oppholder seg der. En personlig fortelling kan vise hvordan situasjonen oppleves, uten å gi et fullstendig bilde.

Det kan også dukke opp gamle bilder, videresendte meldinger eller påstander som er vanskelige å kontrollere med en gang. Da har det betydning om vi er vant til å legge merke til avsender, dato og dokumentasjon, og til å spørre hvilke andre kilder som kan belyse saken. Kildekritikk fjerner ikke all usikkerhet. Den kan likevel hjelpe oss med å skille mellom det vi vet, det vi ennå ikke vet, og det vi trenger å undersøke videre.

Skolen kan ikke forberede elevene på alle situasjoner de kan møte. Den kan gi dem et faglig grunnlag for å orientere seg i informasjon, gjennom arbeid de allerede gjør i fagene. Kildekritikk hører derfor hjemme i den vanlige undervisningen, der elevene får tid til å prøve, sammenligne og begrunne vurderingene sine. Samtalekortene om kildekritikk og digital dømmekraft er laget som en inngang til slike samtaler i klassen.