Kunnskap som må kunne brukes

Grunnleggende ferdigheter har alltid vært viktige i norsk skole. Resultater fra nasjonale og internasjonale undersøkelser har samtidig vist utfordringer knyttet til elevenes ferdigheter i blant annet lesing og matematikk. Parallelt har praktisk læring fått økt oppmerksomhet i skolepolitikken, mens spørsmål om egenberedskap og samfunnets sårbarhet har blitt stadig mer aktuelle. Dette gir grunn til å se nærmere på hvilke kunnskaper og ferdigheter barn trenger, og hvordan skolen kan bidra til at de ikke bare lærer dem, men også blir i stand til å bruke dem.

Det helt grunnleggende teller
Noe er så selvfølgelig at det er lett å glemme hvor viktig det faktisk er. Å kunne lese og forstå en beskjed, følge en instruksjon og hente informasjon fra en tabell eller et skjema. Å forstå analog klokke og tid, regne i hodet, gjøre et overslag og ha kontroll på mål og mengder. Å kjenne fysiske penger og forstå priser og vekslepenger.

Andre ting må læres gjennom å gjøre. Kart og kompass må brukes. Mat må lages. Råvarer må håndteres. Dyrking og høsting må prøves i praksis. Det samme gjelder trygg ferdsel ute og forsvarlig bruk av bål. Ved brann eller en ulykke blir det enda tydeligere. Da må man vite hvordan man varsler, hva man selv skal gjøre og hvordan man kan hjelpe.

Når ikke alt virker som vanlig
Det skal ikke mer til enn et strømbrudd eller problemer med nettet før hverdagen blir litt annerledes. GPS-en kan være utilgjengelig. Vipps eller kortbetaling kan ligge nede. Informasjon må kanskje finnes andre steder enn vi vanligvis leter etter den.

Da er det nyttig å kunne lese et fysisk kart, forstå den analoge klokka, regne uten kalkulator og håndtere kontanter. Har man lært å lage enkel mat, finne fram eller forstå en skriftlig beskjed, forsvinner ikke den kunnskapen selv om nettet gjør det en stund.

Digitale løsninger er en naturlig og viktig del av hverdagen. Poenget er ikke å velge dem bort. Poenget er at de grunnleggende ferdighetene fortsatt må være der.

Også dette er livsmestring
Livsmestring handler blant annet om å kunne møte praktiske utfordringer. Da blir sammenhengen ganske tydelig. Barn trenger kunnskap som gjør at de etter hvert kan ordne mer selv, ta gode valg og vite hva de skal gjøre når noe uventet skjer.

De trenger også kunnskap for å kunne hjelpe andre. Førstehjelp og brannvern er åpenbare eksempler, men det samme gjelder mye av den mer hverdagslige kunnskapen. Den som forstår informasjonen, finner fram eller kan løse en praktisk oppgave, har også bedre mulighet til å bidra.

Forstå, klare og bidra.
Dette er ikke et nytt område som skal inn i skolen. Mye finnes allerede i fagene. Det vi bør være mer bevisste på, er hvor viktig denne kunnskapen er, og at elevene trenger å få bruke den nok til at den faktisk sitter.

Beredskap handler derfor om mer enn å være forberedt på kriser. Det handler også om å utvikle praktiske ferdigheter, selvstendighet og evnen til å handle når noe ikke går som forventet. Skolen har mange muligheter til å arbeide med dette gjennom ordinær undervisning, uteskole og praktiske aktiviteter. Hos Kunnskapskuben finnes det allerede undervisningsmateriell innen flere av disse områdene, og nye ressurser utvikles fortløpende.