Kunnskap som må kunne brukes

Brannvernuka står for døra. På mange skoler skal elever øve på hva de gjør når alarmen går, hvor de skal møte opp og hvordan de skal varsle. Det er kunnskap vi håper de sjelden får bruk for, samtidig som den må sitte dersom noe først skjer. Derfor er Brannvernuka også en god anledning til å snakke om beredskap litt bredere.

Grunnleggende ferdigheter har alltid vært viktige i norsk skole. Likevel er det god grunn til å løfte dem tydelig fram nå. Flere undersøkelser har over tid vist en bekymringsfull utvikling, senest de ferske PISA-resultatene i lesing og matematikk. Samtidig ønsker myndighetene mer praktisk læring i skolen, og beredskap har fått større oppmerksomhet i Norge. Det gjør det relevant å se nærmere på noen av ferdighetene barn trenger å ha med seg videre.

Det helt grunnleggende teller
Noe er så selvfølgelig at det er lett å glemme hvor viktig det faktisk er. Å kunne lese og forstå en beskjed, følge en instruksjon og hente informasjon fra en tabell eller et skjema. Å forstå analog klokke og tid, regne i hodet, gjøre et overslag og ha kontroll på mål og mengder. Å kjenne fysiske penger og forstå priser og vekslepenger.

Andre ting må læres gjennom å gjøre. Kart og kompass må brukes. Mat må lages. Råvarer må håndteres. Dyrking og høsting må prøves i praksis. Det samme gjelder trygg ferdsel ute og forsvarlig bruk av bål. Ved brann eller en ulykke blir det enda tydeligere. Da må man vite hvordan man varsler, hva man selv skal gjøre og hvordan man kan hjelpe.

Når ikke alt virker som vanlig
Det skal ikke mer til enn et strømbrudd eller problemer med nettet før hverdagen blir litt annerledes. GPS-en kan være utilgjengelig. Vipps eller kortbetaling kan ligge nede. Informasjon må kanskje finnes andre steder enn vi vanligvis leter etter den.

Da er det nyttig å kunne lese et fysisk kart, forstå den analoge klokka, regne uten kalkulator og håndtere kontanter. Har man lært å lage enkel mat, finne fram eller forstå en skriftlig beskjed, forsvinner ikke den kunnskapen selv om nettet gjør det en stund.

Digitale løsninger er en naturlig og viktig del av hverdagen. Poenget er ikke å velge dem bort. Poenget er at de grunnleggende ferdighetene fortsatt må være der.

Også dette er livsmestring
Livsmestring handler blant annet om å kunne møte praktiske utfordringer. Da blir sammenhengen ganske tydelig. Barn trenger kunnskap som gjør at de etter hvert kan ordne mer selv, ta gode valg og vite hva de skal gjøre når noe uventet skjer.

De trenger også kunnskap for å kunne hjelpe andre. Førstehjelp og brannvern er åpenbare eksempler, men det samme gjelder mye av den mer hverdagslige kunnskapen. Den som forstår informasjonen, finner fram eller kan løse en praktisk oppgave, har også bedre mulighet til å bidra.

Forstå, klare og bidra.
Dette er ikke et nytt område som skal inn i skolen. Mye finnes allerede i fagene. Det vi bør være mer bevisste på, er hvor viktig denne kunnskapen er, og at elevene trenger å få bruke den nok til at den faktisk sitter.

Brannvernuka er en fin anledning til å løfte nettopp det. I Kunnskapskuben finnes det allerede materiell innen flere av disse områdene, og det kommer mer.