Når klassen lytter til den samme fortellingen
Når læreren leser høyt, kan elever med ulike leseerfaringer følge den samme fortellingen. Etter hvert har klassen en bok de kan snakke om, undre seg over og glede seg til å høre mer fra. På den store høytlesningsdagen løfter Kunnskapskuben fram hvordan læreren kan gi flere elever del i den opplevelsen, og hvordan en felles høytlesningsbok kan vekke lysten til å lese på egen hånd.
Noen ganger fortsetter høytlesningen etter at boka er lukket. To elever blir stående og diskutere hva de tror kommer til å skje. En tredje spør om klassen skal lese videre i morgen. Neste dag kommer kanskje en elev som var borte sist, inn i en klasse der flere allerede har rukket å gjøre seg opp en mening om fortsettelsen.
Høytlesning gir klassen en felles fortelling, selv om elevene har ulike erfaringer med bøker. En elev som bruker mye krefter på å avkode ordene når hen leser selv, kan lytte til en sammensatt fortelling og legge merke til hvordan en person forandrer seg fra kapittel til kapittel. En elev som leser mye på egen hånd, kan bli kjent med en ny forfatter eller fortellemåte. Boka kan gi dem noe felles å snakke om, samtidig som de fester seg ved forskjellige ting.
Å finne tilbake til boka
Læreren vet hvor bokmerket ligger. Elevene kan huske helt forskjellige ting fra sist. Noen var borte. Andre fikk med seg begynnelsen, men mistet tråden da handlingen tok en ny retning. En kort oppsummering hver gang klassen fortsetter på boka, gir elevene tid til å rette oppmerksomheten mot fortellingen igjen.
Elevene kan gjerne bidra med det de husker, og læreren kan samle trådene før lesingen fortsetter. «Sist oppdaget de at båten var borte. Akkurat da de skulle gå hjem, hørte de en motor ute på fjorden.» Kanskje er det nok til at flere begynner å lure på om det er den samme båten de hører. Læreren kan stille spørsmålet og la det henge i lufta mens klassen lytter videre. Da har også eleven som hører om den forsvunne båten for første gang, noe å lytte etter.
Det læreren får fram med stemmen
Den som leser selv, ser hvor et avsnitt slutter, og kan bla tilbake hvis det blir uklart hvem som snakker. Når klassen lytter, er det blant annet lærerens stemme som gjør slike skifter tydelige. En kort pause kan markere at en annen person tar ordet. Når mye skjer på én gang, kan læreren senke tempoet og gi elevene tid til å se for seg scenen. I en morsom scene kan det være stillheten rett før replikken som gjør at den treffer.
Når læreren kjenner teksten på forhånd, er det lettere å velge hva som trenger litt ekstra tid. Et ord som handlingen avhenger av, kan få en kort forklaring. Et spørsmål fra en elev kan være verdt å stoppe opp ved. Andre ganger er elevene så inne i fortellingen at det beste er å lese scenen ferdig og la samtalen komme etterpå.
Noen ganger kommer det beste stedet å stoppe midt på en side. Ute på fjorden stanser motoren, og i stillheten hører personene noen rope fra den andre siden av sundet. Hvem er det som roper? Akkurat der kan læreren legge bokmerket, mens elevene ennå har lyst til å høre hva som skjer. Når klassen har hentet opp tråden neste gang, kan læreren lese de siste linjene på nytt. Da får også den som var borte eller mistet tråden, kjenne på spenningen før fortellingen går videre.
En lesestund det er godt å være i
Høytlesningen kan gjerne få preg av en samlingsstund. Det kan være hyggelig å legge bort det klassen holdt på med, finne en god plass og få litt tid med boka. Noen elever vil sitte nær læreren. Andre lytter bedre fra den vanlige plassen sin. Den felles rammen kan romme begge deler. Hvor godt stemmen høres, om elevene ser lærerens ansikt, og om de får tid til å oppfatte bildene, har betydning for hvem som får med seg fortellingen.
På storskjermen kan et oppslag fra en bildebok bli synlig også for dem som sitter bakerst. I noen bøker får elevene opplysninger gjennom illustrasjonene som de trenger for å forstå det læreren leser. Da kan læreren også sette ord på en detalj som er vanskelig å se. Til en kapittelbok kan et enkelt bilde av stedet der handlingen foregår, gi elevene noe å feste ordene til. Med det samme bildet som utgangspunkt kan de likevel forestille seg scenen på hver sin måte.
Fra klassens bok til elevens neste bok
I Kunnskapskubens språkplan for mellomtrinnet har felles lytting og selvvalgt lesing hver sin plass. De to kan også få betydning for hverandre. En elev som ble oppslukt av et mysterium i høytlesningen, kan få lyst til å lete etter en lignende bok til lesekvarten. En annen kjenner kanskje igjen forfatterens navn på skolebiblioteket og tar boka ut av hylla. Læreren eller bibliotekaren kan hjelpe eleven videre ved å finne neste bok i serien eller en annen fortelling med noe av det eleven likte.
Noen ganger viser leselysten seg først i at eleven vil høre neste kapittel. En fortelling det har vært godt å lytte til sammen, kan bli en erfaring eleven tar med seg når hen en dag står foran bokhylla og lurer på hva hen skal velge.
Kilder
Kommentarer (0)
Laster kommentarer…