Pakk sekken. Skolen skal være med.

Når fag, lek, utforsking og fellesskap får bli med ut
Hvorfor skal matematikken bli igjen i klasserommet når klassen går til skogen? Hvorfor skal skrivearbeidet vente til vi kommer tilbake? Og hvorfor lese om naturen på en skjerm når vi faktisk kan stå midt i den?

Jeg er skikkelig glad i uteskole. I skolegården som plutselig kan brukes på en ny måte, men kanskje aller mest i den ordentlige turdagen. I å pakke sekken, komme seg av gårde og faktisk forlate skoleområdet. I skogen, fjæra, marka og ved vannet. I matpausen, leken, bålet, samtalene på veien og alt det vi ikke helt visste kom til å skje da vi gikk.

Men jeg synes ikke skolen trenger å bli igjen hjemme mens vi er på tur.

For skogen er full av matematikk. Et kart blir ganske mye mer interessant når vi står midt i området det viser. Naturfaget forandrer seg når det er elevene som skal undersøke. Et sted kan gi oss noe å skrive om som ingen oppgave på skjermen helt klarer å erstatte. Og noen ganger oppdager vi sider ved både elever og klassefellesskapet som det er vanskeligere å få øye på mellom fire vegger.

Det er dette jeg mener når jeg snakker om uteskole. Ikke mindre tur. Mer skole med på tur.
Det er akkurat denne bredden Kunnskapskuben skal løfte gjennom Friluftslivets uke.

Mange veier ut
Uteskole er allerede en naturlig del av skolehverdagen på mange skoler, og det finnes mye god praksis å hente inspirasjon fra. Andre bruker uteskole mer sporadisk eller ønsker å gjøre det oftere. Det gir også ganske ulike utgangspunkt.

Det enkle kan være å ta med kladdeboka, teksten eller oppgavene ut. Det krever lite ekstra planlegging og kan gjøre det lettere å etablere gode rutiner for undervisning utenfor klasserommet.

Samtidig rommer uteskolen langt flere muligheter når omgivelsene får spille en aktiv rolle. Avstander kan anslås og måles, kart kan leses i terrenget, og skrivearbeid kan ta utgangspunkt i det elevene ser, hører og opplever. Naturfag kan bli feltarbeid, og landskap, former og naturmaterialer kan brukes i skapende arbeid. Rundt bålet møtes matlaging, friluftsliv og praktiske ferdigheter.

Faggrensene blir heller ikke alltid så tydelige ute. Kart og kompass kan trekke sammen geografi, matematikk og kroppsøving. Observasjoner fra et feltarbeid kan bli til statistikk, tekst eller videre undersøkelser når klassen kommer tilbake.

Mulighetene er mange, og det er kanskje nettopp derfor uteskole er så interessant som læringsarena.

Det som skjer mellom aktivitetene
En turdag skal også ha rom for å være på tur. Matpausen, leken, naturopplevelsene og samtalene på veien har en selvfølgelig plass. Her finnes også mange naturlige situasjoner for sosial læring.

En gruppe som skal komme seg fram sammen må forholde seg til ulikt tempo, fordele oppgaver, vente på hverandre og løse små utfordringer underveis. Elevene får erfaring med samarbeid, ansvar, selvstendighet, omsorg og det å ta hensyn til andre i situasjoner der det faktisk har betydning.

Andre sider ved elevene kan også komme fram. Den som ikke tar størst plass i klasserommet, kan være den som leser kartet best, finner en praktisk løsning eller ser at noen trenger hjelp. Felles opplevelser kan gi nye samtaler og nye erfaringer med både seg selv og de andre i gruppa.

Leken hører også hjemme her. Den kan være en del av fag, FYSAK, kroppsøving eller arbeid med samarbeid, men den har også en verdi i seg selv. Ute finnes andre rom for bevegelse, fantasi og utforsking, og også på mellomtrinnet trenger elevene tid til lek som ikke alltid er voksenstyrt.

Når hele klassen skal med
Uteskole kan gi gode muligheter for variasjon, mestring og deltakelse. Samtidig er ikke ute automatisk inkluderende. Terreng, avstander, vær, sanseinntrykk og mindre kjente rammer kan gi noen elever nye muligheter og andre nye barrierer.

Universell utforming må derfor være med allerede i planleggingen. Det handler både om valg av sted og rute, om forutsigbarhet og informasjon, og om hvordan aktivitetene organiseres. Elevene kan også bidra på ulike måter. I et feltarbeid kan noen observere, andre dokumentere, orientere eller ha ansvar for utstyr. Ulike roller kan være likeverdige deler av det samme arbeidet.

Bekledning, utstyr og erfaring med friluftsliv påvirker også muligheten til å delta. Elevene kommer med ulike forutsetninger hjemmefra, og skolen må ta høyde for dette når ute skal brukes som læringsarena.
Det er et viktig prinsipp i Kunnskapskuben: Vi planlegger for elevmangfoldet fra starten.

Litt mer av potensialet
Gjennom Friluftslivets uke ønsker Kunnskapskuben å løfte noe av bredden som allerede finnes i uteskolen, og kanskje bidra med noen nye ideer på veien.

For noen kan det være nyttig med enkle grep som gjør det lettere å ta undervisningen ut. Andre har lang erfaring med uteskole og er på jakt etter nye faglige koblinger, aktiviteter eller måter å bruke en kjent turdag på.

Vi skal blant annet innom faglig utforsking, praktiske aktiviteter, lek, friluftsliv, sosial læring og universell utforming. Vi kommer også til å løfte fram gode ressurser som allerede finnes. Friluftsrådenes Læringsportal er en av dem, og Kunnskapskuben bruker blant annet Skoleorientering i egne undervisningsopplegg.

Det finnes mye god uteskolepraksis i norske skoler. Denne uka skal ikke presentere én riktig måte å gjøre det på. Vi har heller lyst til å dele ideer, vise noen muligheter og kanskje gi litt inspirasjon til neste gang sekken skal pakkes.

Ikke mindre tur. Mer skole med på tur.