Trygt skolemiljø for barn og voksne

Et friminutt kan se rolig ut for den som har vakt, selv om en elev stadig blir holdt utenfor. På vei inn kan en ansatt nok en gang bli stående alene i en truende situasjon i garderoben. Først når skolen får vite hva barn og voksne opplever, kan den se hvor utryggheten oppstår, og hva som gjentar seg.

Tydelige grenser er en del av omsorgen

Vold, mobbing og trakassering er aldri greit. En elev som slår, truer eller trakasserer andre, skal få tydelig beskjed om at handlingen er uakseptabel og må stoppe. Eleven skal samtidig møtes med omsorg og få hjelp til å handle annerledes. Forutsigbare rammer gjør det lettere å forstå hva som forventes, og en voksen som er til stede, kan hjelpe eleven med å bruke det som er øvd på. Elever og ansatte som blir utsatt, trenger beskyttelse og støtte mens skolen arbeider med å forebygge nye hendelser.

Vold og mobbing kan ikke knyttes til én bestemt gruppe elever. Når utestenging gir noen en sterkere posisjon i gruppen, kan andre tie av frykt for selv å bli holdt utenfor. Det samme mønsteret kan fortsette på nett. Undervisning om vennskap og ansvar kan gi elevene ord for det de opplever. Det pedagogiske arbeidet fortsetter når voksne ser hvem som stadig blir valgt bort, og organiserer lek, grupper og aktiviteter slik at flere får delta.

Forebygging hører også hjemme i HMS-arbeidet

En lærer kan kjenne en elev godt og oppdage tidlig at en situasjon er i ferd med å bli utrygg. Muligheten til å gripe inn avhenger også av hvem som er til stede, og hvor raskt hjelpen kan komme. Hvis flere hendelser skjer i garderoben, kan det være nødvendig å endre når gruppene går inn, og hvor de voksne er plassert. Slike endringer hører hjemme i en forebyggende handlingsplan som bygger på erfaringer fra skolehverdagen.

Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund understreker arbeidsgiverens ansvar for å forebygge og følge opp vold og trusler. Det ansvaret blir vanskeligere å ivareta når hendelser forblir ukjente. Utdanningsdirektoratets gjennomgang av rapporteringen viser til frykt for reaksjoner fra både ledelse og kolleger som en grunn til at ansatte kan vegre seg for å melde fra. På en arbeidsplass der vold blir tolket som et tegn på at den ansatte ikke mestrer jobben, kan det koste å fortelle hva som har skjedd.

Når en ansatt melder fra om å ha blitt sparket flere ganger i den samme overgangen, får ledelsen kunnskap om en situasjon som bør undersøkes. Hvem var til stede, og hvor lett var det å få hjelp? Den ansatte bør få vite hva ledelsen har undersøkt, og hva som blir gjort før neste overgang.

Debriefing må prioriteres

Et slag eller et spark kan framstå som en avgrenset hendelse i en avviksmelding. For den som blir utsatt gang på gang, kan belastningen følge med inn i neste time og neste arbeidsdag. Også hendelser som hver for seg kan virke mindre alvorlige, gir grunn til å tilby debriefing når de gjentar seg.

Etter en voldshendelse trenger den ansatte først ro, støtte og hjelp til det praktiske. Når den ansatte er klar for det, kan en debriefing gi rom for å snakke om hva som skjedde og hvordan det preger arbeidshverdagen. Ledelsen har ansvar for å ta initiativ til samtalen og følge opp over tid. Det kan innebære avlastning samme dag, en ny samtale senere eller midlertidige endringer i arbeidsoppgavene.

I den faglige gjennomgangen kan personalet undersøke hva som var kjent på forhånd, om hjelpen kom fram, og hvordan situasjonen kan organiseres neste gang. Rett etter en voldshendelse kan spørsmålet «Hva kunne du gjort annerledes?» oppleves som at den ansatte får skylden. Når skolen undersøker vilkårene rundt hendelsen, kan den også få øye på endringer som ligger hos ledelsen eller skoleeieren.

Skolen har ikke alle svarene på hvordan vold, trakassering og mobbing kan forebygges. En åpen kultur, forebyggende handlingsplaner og rutiner for debriefing kan være en del av løsningen. Verdien av tiltakene viser seg i skolehverdagen, når eleven som har vært utestengt, får delta, og den ansatte som har vært utsatt for vold, får støtte og kan regne med hjelp.

Kilder

• Kunnskapskuben, Alle stemmer inn, særlig kapitlene om sosial kompetanse, vold i skolen og personalfellesskapet.
• UNESCO – Den internasjonale dagen mot vold og mobbing i skolen
• Utdanningsdirektoratet – Undersøkelser i skolemiljøsaker
• Utdanningsdirektoratet – Rapportering om vold og trusler mot ansatte i skolen
• Arbeidstilsynet – Vold og trusler
• Utdanningsforbundet – Vold, trusler og trakassering mot ansatte
• Skolenes landsforbund – Vold og trusler