Ti forskere fram mot Verdens vitenskapsdag
Fra Abels matematiske gåter til Jane Goodalls sjimpanser og Katherine Johnsons romferder: I et nytt lesekurs møter elevene ti forskere og oppdagelsene deres på sitt eget lesenivå fram mot Verdens vitenskapsdag 10. november.
📐 Niels Henrik Abel, matematikeren som stilte de store spørsmålene
Niels Henrik Abel vokste opp på Finnøy og ble en av Norges mest kjente matematikere. Som ung arbeidet han med et spørsmål matematikere hadde strevd med i flere hundre år: Kan alle likninger av femte grad løses med en generell formel? Abel beviste at en slik formel ikke finnes. Han døde bare 26 år gammel, før han rakk å oppleve hvor stor betydning arbeidet hans skulle få.
🔭 Ibn al Haytham undersøkte hvordan vi ser
For omtrent tusen år siden studerte Ibn al Haytham lys og syn. På den tiden trodde mange at øynene sendte ut stråler som gjorde det mulig å se. Ibn al Haytham prøvde ut ideer med forsøk og kom fram til at lys går inn i øyet. Arbeidet hans ble viktig for utviklingen av optikk, læren om lys og syn.
🍎 Isaac Newton lette etter reglene bak bevegelse
Hvorfor faller ting mot bakken, og hva holder planetene i bevegelse? Isaac Newton undersøkte slike spørsmål. Han beskrev regler for bevegelse og forklarte hvordan tyngdekraften virker. Ideene hans gjorde det mulig å bruke de samme fysiske lovene til å forstå både det som skjer på jorda og det som skjer i verdensrommet.
🐒 Jane Goodall lærte av å følge sjimpanser
Jane Goodall reiste til Tanzania for å studere sjimpanser som levde fritt i naturen. Hun fulgte dem dag etter dag og oppdaget at de brukte redskaper for å hente mat. På den tiden trodde mange at mennesker var de eneste som laget og brukte redskaper. Observasjonene hennes førte til nye spørsmål om hva mennesker og andre dyr har til felles.
🦴 Charles Darwin undersøkte hvordan livet forandrer seg
Som ung forsker reiste Charles Darwin jorda rundt med skipet HMS Beagle. Han studerte dyr, planter og fossiler, og skrev nøye ned det han så. Etter reisen brukte han mange år på å sammenligne funnene sine. Slik utviklet han en teori om hvordan arter forandrer seg over lang tid gjennom naturlig utvalg.
🧬 Rosalind Franklin fant spor i et røntgenbilde
Rosalind Franklin var kjemiker og brukte røntgenbilder til å undersøke hvordan svært små molekyler er bygd opp. Et bilde hun var med på å lage, senere kjent som Photo 51, viste et mønster som ga forskere viktige spor om formen på DNA. Arbeidet hennes bidro til forståelsen av DNA, som bærer arveinformasjonen i levende organismer.
🚀 Katherine Johnson regnet ut kursen for romferder
Før en romferd kan starte, må noen regne ut hvor romfartøyet skal fly. Katherine Johnson var matematikeren som gjorde slike beregninger for NASA. I 1962 skulle astronauten John Glenn reise rundt jorda. Han ba om at Katherine kontrollerte datamaskinens utregninger før ferden begynte.
🌿 Tu Youyou lette etter medisin mot malaria
Malaria var en alvorlig sykdom som rammet mange mennesker. Den kinesiske forskeren Tu Youyou undersøkte gamle tekster om planter og medisiner for å finne mulige spor. Hun forsket videre på planten søtmalurt og bidro til oppdagelsen av artemisinin, et stoff som brukes i viktige malariamedisiner. For forskningen fikk hun Nobelprisen i medisin i 2015.
🌊 Rachel Carson skrev om sprøytemidler og naturen
Rachel Carson var biolog og forfatter med stor interesse for havet og naturen. I boka Silent Spring skrev hun om hvordan sprøytemidler kunne skade dyr og miljø. Boka gjorde mange oppmerksomme på at kjemikalier som brukes ett sted, også kan påvirke resten av naturen.
⚗️ Marie Curie forsket på radioaktivitet
Marie Curie var fysiker og kjemiker, født i Polen og senere bosatt i Frankrike. Sammen med Pierre Curie forsket hun på radioaktivitet og oppdaget grunnstoffene polonium og radium. Hun ble den første kvinnen som fikk Nobelprisen, og senere fikk hun også Nobelprisen i kjemi.
📚 Presentasjoner og lesehefter som vekker nysgjerrighet
Gjennom presentasjoner og lesehefter blir elevene kjent med forskerne, spørsmålene de stilte og oppdagelsene deres. Presentasjonene er tilpasset 3.–4. og 5.–7. trinn. Leseheftene finnes på grønt, gult, rødt og blått nivå, med spørsmål til tekstene. Slik kan elever med ulike leseferdigheter utforske de samme temaene og delta i felles samtaler.
Materiellet finnes på bokmål og nynorsk. Lenker legges inn fortløpende etter hvert som oppleggene blir klare.